Årets firmatur ble i likhet med de fire foregående, gjennomført som en Blåtur, hvor ingen i selskapet visste hvor vi skulle og hva vi skulle gjøre, før de satte seg på bussen utenfor kontoret fredag morgen.

Vi ender året totalt sett med overskudd. Det er jeg veldig stolt over, fordi dette har vært et tøft år. Heldigvis ligger det mye positivt i utfordringer. Det tvinger oss nemlig til å utvikle oss, enten vi vil eller ikke.

Dette innlegget oppsummerer noe av det Anders ar vært med på å oppnå i løpet av hans tid i NRK, og vil forhåpentligvis også si noe om hvorfor informasjonssikkerhet har fått kraftig økt fokus de senere årene.

En av våre grunnleggende målsettinger som selskap, er at vi skal gjøre og tilby ting til våre medarbeidere, som de ikke ville fått tilbud om eller mulighet til, hvis de ikke jobbet i selskapet.

… og tiltak de kan ta for likevel å løse utfordringene de har.

Og hvordan rigge prosjekter med konsulenter for å sikre høy og varig verdiskaping?

De siste tre årene har Alv vokst fra 0 til nesten 40 konsulenter. Veksten har gjort at vi har etablert en god del kunderelasjoner. En av tingene som er likt for de alle fleste kundene vi har, og også for de fleste andre utlysninger vi ser, er at når selskaper har behov for ekstra kompetanse, etterspør de stort sett seniorer.

Siden oppstart har vi vokst til over 35 signerte personer i dag, og det beste av alt er at vi har greid å ansette de riktige personene. De som vi kaller helhetskonsulentene. De som kan være med å ikke bare vedlikeholde, men faktisk videreutvikle Alv og kundene våre til å bli noe bedre.

I diskusjonene om hjemmekontor, kontorlandskap og fremtidens kontor, blir det stadig ytret at man jobber mer effektivt hjemme. Er det så enkelt?

Det er lett å bli blendet av salgspitchen til selskapene, uten helt å skjønne hva som faktisk ligger i ordene, og om de inneholder substans, eller om det primært er tomme løfter.

Det overrasker meg ofte hvilke lovnader selskaper gir kandidater gjennom intervju- og ansettelsesprosessen. Men det overrasker meg enda mer hva de potensielle ansatte faktisk aksepterer av lovnader, og i hvor stor grad de tydeligvis aksepterer å ikke få innfridd lovnadene etter at de har begynt.

Jeg gleder meg til kontorlandskapene igjen er fylt av produktive folk. Det er nemlig der og da at magien skjer!

Alv skal være et sted hvor konsulenter kan utvikles raskere enn andre steder. Vi mener dette er avgjørende for å holde oss ledende i markedet, ikke bare i dag, men også inn i fremtiden.

Dette var en av de aller første tingene leveranseansvarlig sa til meg, da jeg akkurat hadde fått vite at jeg hadde fått ny rolle med mye ansvar.

Alle er i perioder misfornøyde på jobb. Noen er misfornøyde med lønna, mens andre sliter mer med arbeidsoppgavene, dårlig ledelse, ambisjonene til selskapet, eller sine egne utviklingsmuligheter. For første gang karrieren er jeg imidlertid nå sikker på at jeg er på riktig sted, og selv om ikke alt er perfekt i Alv heller, blir jeg gira når jeg tenker på tiden fremover. Jeg har derfor lyst til å fortelle litt om hvorfor.

Det første jeg legger merke til i en intervjusituasjon er blikket og håndtrykket. Eller altså, håndtrykket er jo nå borte, som følge av Korona, men det er heldigvis erstattet av noe enda mer avslørende, nemlig usikkerheten rundt hvordan du introdusere deg selv.

Dette er en vanlig holdning i bedrifts-Norge. Resultatet er dessverre ofte at selskaper avventer i det lengste med å gjennomføre IT-prosjekter, og når det først setter i gang, gjennomfører de dem med interne ressurser, som ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å gi bedriften det sluttproduktet det trenger. I dette innlegget skriver Marcus om hvorfor det er lurt for de fleste selskaper å bruke en blanding av interne og konsulenter i gjennomføringen av sine IT-prosjekter.

I ansettelsesprosesser er det mye fokus på faglig kompetanse og erfaring. Det er imidlertid mye mer enn det man kan lese ut fra en CV som er avgjørende for om en person faktisk er riktig for Alv.

Mandag 9. mars ble jeg og 13 av 15 medarbeidere i Alv, satt i karantene da vi kom hjem fra firmatur til Sölden i Østerrike. Dette betyr at vi nå 10 dager i strekk har praktisert hjemmekontor. I dette innlegget vil jeg reflektere litt over konsekvensene av hjemmekontor over tid. Jeg vil spesielt fokusere på rollen min som daglig leder, da jeg innser og håper også, at hjemmekontor kan fungere annerledes og bedre for andre typer roller, som for eksempel utviklere.

Forrige uke ble Alv forsøkt svindlet. Gjennom å utgi seg for å være meg (les Daglig leder), og begynne en mailsamtale med økonomisjefen vår, var målet å få han til å overføre et større beløp til en italiensk bank.

Det er på tide å vurdere året som er gått, samt tenke på året som kommer. Derfor vil jeg i denne bloggposten ta for meg de fem største utfordringene jeg mener Alv står ovenfor i 2020. Før jeg gjør det, vil jeg imidlertid dvele litt ved det vi har fått til i 2019. Dette innlegget ble først publisert i Alvs interne nyhetsoppdatering, hvor jeg ukentlig oppsummerer uka som er gått, samt skriver litt om tankene fremover.

Jeg er en ærlig person. Det har jeg alltid vært. Det å gi ærlige og direkte tilbakemeldinger, både gode og dårlige, kommer naturlig for meg. Opp gjennom årene har dette ført til både positive og negative episoder.

I et nystartet selskap er det mye man må ta stilling til. Lønnsmodeller er trolig en av de aller viktigste, hvis man ønsker å tiltrekke seg medarbeidere.

Ærlige og konstruktive tilbakemeldinger mener vi at er den klart beste måten å utvikle oss selv og hverandre på. I Alv jobber vi derfor med å sette dette i system. I et jobbmarked hvor det er underskudd på IT-kompetanse, har jeg ved flere anledninger opplevd at selskaper er blitt redd for å gi ærlige tilbakemeldinger i frykt for å miste verdifulle medarbeidere. Denne tilnærmingen tror jeg er feil. Jeg tror de medarbeiderne vi er på utkikk etter, trigges av å bli utfordret.

Når man skal skape et nytt selskap fra ingenting, er det mye man må tenke på og beslutte. En av de første tingene er navnet. Derfor handler denne bloggposten om hvorfor vi valgte navnet Alv.