Hvordan legge tilrette for gode diskusjoner
Når åpningen er vel gjennomført, og deltakerne er trygge og klare til å bidra, handler det om å legge til rette for strukturert samhandling.
Nils har mange års erfaring med å ivareta forretningssidens interesser i systemutviklingsprosjekter, med fokus på forretningsbehov. Han har jobbet med forretningsutvikling på strategisk og operativt nivå. Dette har gitt Nils bred erfaring som prosessdriver og leder i alle faser for systemutvikling, fra satsningsforslag og utvikling til overlevering og forvaltning i linjeorganisasjonen.
Nils var svært delaktig i utformingen konseptvalgutredning i UDI som foreslo fremtidig og vesentlig endret virksomhetsarkitektur til hele utlendingsforvaltningen i et 10-15 års perspektiv og i NAV jobbet han med utformingen av prosjektforslag og prosjektbeskrivelse til "Forenklet oppfølging". I begge prosjektene jobbet han med utformingen av fremtidig forretnings- og løsningsarkitektur, analyse og design av forretningsprosesser, migrasjonsstrategi, estimering og gevinstrealisering. Nils var prosessdriver og svært delaktig i utformingen av funksjonelt- og teknisk målbilde, samt veikart bestående av prioritert prosjektportefølje i prosjektet Helhetlig IT for Undervisningsbygg HF. I prosjektene i UDI, NAV og Undervisningsbygg HF ble TOGAF anvendt som rammeverk for metode og dokumentasjon, og Nils har gjennom prosjektene tilegnet erfaring med virksomhetsarkitektur i store offentlige virksomheter.
Fra UDI og NAV har Nils erfaring fra et mangfold av digitaliseringsprosjekt, som eksempelvis har levert løsninger for elektronisk saksbehandling, dokumentproduksjon og anvendelse av regelmotorteknologi. Dette har gitt Nils solid erfaring med å analysere overordnede forretningsbehov og spesifisere funksjonelle behov, som epos, brukerhistorier og scenarioer, for utvikling. Han har solid erfaring med å kartlegge eksisterende og modellere fremtidige arbeidsprosesser. Nils har vært produkteier for løsninger som blir brukt av alle etatene i utlendingsforvaltningen, og han har dermed bred erfaring med å etablere og prioritere produktkøelementer og ivareta ulike faggruppers interesser. Her fikk han vist sine gode kommunikasjonsevner og han så betydningen av å dokumentere og følge funksjonalitet fra konsept til utarbeidelse og godkjenning. Nils kommuniserer svært godt på tvers av organisasjoner i forretning og IT, og han har vist sine evner som en ansvarlig prosessdriver som ivaretar helheten og som sikrer at ulike aktører ender opp med en forankret og felles forståelse av løsningen.
Nils er en erfaren funksjonell arkitekt som også har hatt innføringsansvar. I "eSak-prosjektet" i UDI var Nils innføringsansvarlig for at Asylavdelingen, en avdeling på over 400 ansatte, gikk fra å behandle asylsaker på papir til digitalt. Nils ledet arbeidet med å utforme tilstrekkelig opplæringsmateriell, gjennomføre effektive innføringsaktiviteter og sikre at nye arbeidsprosesser var forankret i alle de ulike enhetene i avdelingen. Han har jobbet med gevinstrealisering i både store og mindre digitaliseringsprosjekter. I konseptvaltutredningen i UDI jobbet Nils med gevinsteiere i alle etatene i utlendingsforvaltningen for grunnlag til den samfunnsøkonomiske analysen og alternativanalysen. I flere av digitaliseringsprosjektene han har deltatt i, har han jobbet med beregning og forankring av gevinster til realisering.

Utvalgte oppdrag
mars 2025 – des. 2025
KS - Kommunesektorens organisasjon
Prosjektleder
KS (Kommunesektorens organisisasjon) er både interesseorganisasjon, arbeidsgiverorganisasjon og utviklingspartner for alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. KS ivaretar kommunesektorens interesser nasjonalt og internasjonalt, og spiller en sentral rolle i utviklingen av styringsmodeller, digitalisering og kompetansebygging i offentlig sektor. Som del av sitt innovasjons- og utviklingsarbeid driver KS en rekke prosjekter som skal legge til rette for mer helhetlige, effektive og bærekraftige løsninger i kommunal forvaltning. Et av de sentrale initiativene er Felles kommunal arkitektur (FKA). Visjonen for FKA er å bidra til sammenhengende og effektive kommunale tjenester, basert på felles prinsipper, metoder og arkitekturprodukter. FKA er organisert i fire produktområder: 1) Kunnskapsbiblioteket Etablerer struktur og innhold for arkitekturprodukter som fremmer samarbeid, standardisering og gjenbruk i kommunal sektor. 2) Informasjonsforvaltning og arkiv Utformer et målbilde for innebygd arkivering med utgangspunkt i ny forskrift om dokumentasjon og arkiv, og legger grunnlaget for framtidsrettet informasjonsforvaltning i kommunene. 3) Felleskommunal tjenestekatalog Utarbeider et målbilde for en åpen og tilgjengelig tjenestekatalog som understøtter digital transformasjon og effektivisering av kommunale tjenester. 4) Konseptutredning for felleskommunal arealplan Gjennomfører en konseptutredning for et nytt felleskommunalt planregister som skal samle alle kommuners vektordata og dokumentasjon av vedtatte arealplaner, og sikre nasjonal tilgang til oppdaterte og autoritative plandata.
sep. 2020 – des. 2024
Tolletaten
Funksjonell arkitekt, Informasjonsarkitekt
Digitaliseringsprogrammet spiller en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidens Tolletat. Programmet omfatter etatens største utviklingsinitiativ og har sammen med øvrig etatsledelse et helhetlig ansvar for å sikre at organisasjonen utvikler og tar ut gevinstene av nye digitale verktøy. Programmet omfatter leveransestrømmer som Forhåndsvarsel innførsel (ICS2), Melding og fremlegging, Kontroll og Etterretningsanalyse. Team Søk og Analyse Søk og Analyse forvalter Tolletatens data- og analyse plattform som heter Treff og er bygget på en anskaffelse av Palantir-plattform. Teamet skal levere i henhold til visjonen om at Tolletaten er en datadrevet etat, og med dette sørge for at beslutningstakere på alle nivå i etaten skal få tak i relevante data og analyser for å kunne ta informerte og dermed bedre beslutninger. I Tolletaten er det omtrent 1100 medarbeidere som bruker løsningene fra denne plattformen.
sep. 2019 – juni 2020
Fremtind Forsikring
Funksjonell arkitekt
Fremtind Forsikring er et nytt forsikringsselskap som ble opprettet den 1. januar 2019 gjennom en fusjon av forsikringselskapene til SpareBank 1 og DNB. Selskapet er landets tredje største forsikringsselskap, og det største med distribusjon i bank. Fremtind forsikring tilbyr alle skade- og personforsikringer for privatpersoner og bedrifter. Det er omtrent 1000 ansatte i Fremtind Forsikring. I forbindelse med opprettelsen av Fremtind Forsikring ble det gjennomført en rekke omorganiseringer. I avdelingen Fremtind Digital, som er selskapets IT-avdelingen, oppstod det et behov for å kartlegge nåsituasjonen for hvordan selskapets ulike IT-løsninger produserer dokumenter som brevpost, epost og sms og forbedre arbeidsprosess og ressursfordeling rundt helhetlig kundekommunikasjon.
apr. 2019 – mai 2019
TINE
Prosjektleder
Mattilsynet trenger bedre geografisk stadfesting av dyrehold grunnet krav fra EU/EØS. Som følge av dette ønsker Mattilsynet å innføre en ny identifikator, dyreholdsID, ved utgangen av 2019. Med denne endringen er det forespeilet at dagens identifikator for sporing av dyr blir avviklet. Innføringen av ny ID vil påvirke TINEs prosesser knyttet til råvareinnhenting, kvalitetskontroller og medlemshåndtering. Prosjektet Ny dyreholdsID kartla og dokumenterte hvordan dagens identifikator benyttes i TINEs forretningsprosesser, applikasjoner og integrasjoner. Basert på kartleggingen analyserte prosjektet hvilke konsekvenser ny dyreholdsID vil medføre for TINE. Prosjektets leverte en rapport der det ovenstående ble dokumentert i tillegg til overordnede løsningsalternativ og en anbefaling om etablering av utviklingsprosjekt.
nov. 2016 – apr. 2019
NAV
Funksjonell arkitekt
Sopra Steria leverer ny vedtaksplattform i Foreldrepengeprosjektet som er hoveddelen av Prosjekt 2 i Moderniseringsprogrammet til NAV. Prosjekt 2 skal bidra til en pålitelig og effektiv ytelsesforvaltning ved en automatisert saksbehandling med god kvalitet. Dette vil gir mer tid til oppfølging for å få flere i arbeid og en likere behandling av NAVs brukere. Vedtaksplattformen som leveres vil legge til rette for aktive og selvhjulpne brukere, samtidig som den vil bidra til tidsbesparelser for brukere, arbeidsgivere og NAV. Den største leveransen i Foreldrepengeprosjektet er en vedtaksløsning for engangsstønad og foreldrepenger. Til sammen utgjør foreldrepenger og engangsstønad et stort område i NAV. Årlig utbetales det i underkant av 20 mrd. kroner. Ca. 60 000 fødsler årlig genererer totalt ca. 100 000 saker på foreldrepengeområdet. Vedtaksløsningen fra Foreldrepengeprosjektet skal i henhold til NAVs gjenbruksstrategi gjenbrukes på andre ytelsesområdene i NAV. På det meste har Sopra Steria hatt 7 team og mer enn 80 personer i prosjektet. Prosjektet gjennomføres med PS2000 SOL som kontraktsform over 3 år, men gjennomføringsmodellen endret seg mye i løpet av prosjektet. De to første store leveransene i prosjektet fulgte SLEM-prosessen med et tydelig skille mellom kunde- og leverandør. Fra august 2018 ble prosjektet omorganisert til produktteam, hvor mennesker fra den tidligere kunde- og leverandørsiden ble organisert sammen i kryssfunksjonelle og tverrfaglige team. Samtidig startet omleggingen fra store hovedleveranser til kontinuerlige leveranser. Beslutningsmyndigheten er nå desentralisert med flat struktur, høy medvirkning og distribuert ansvar. De kryssfunksjonelle teamene består av alle fagpersonene som skal til for å levere og har ansvar fra et krav oppstår til det er levert i produksjon.
Utvalgte kurs og sertifiseringer
ICP-ATF - Agile Team Facilitation
IC Agile · 2022
UXQB Certified Foundation Level Professional for Usability and User Experience (CPUX-F)
iSQI GmbH · 2017
Getting the requirements right (Volere)
Suzanne Robertson · 2015
Medarrangør: JIRA grunnkurs
Sopra Steria · 2015
PRINCE2 Practitioner
Sopra Steria · 2014
PRINCE2 Foundation
Sopra Steria · 2014
Når åpningen er vel gjennomført, og deltakerne er trygge og klare til å bidra, handler det om å legge til rette for strukturert samhandling.
I denne bloggposten redegjør Nils for hvilke krav som stilles til produkteiere og hvordan utviklingen av kryssfunksjonelle og autonome team gjør det stadig mer krevende å være produkteier. Bloggposten tar for seg seks ansvarsområder som produkteieren har og hvilke krav som stilles til produkteieren innenfor hvert område.
Kan du definere effektmål og resultatmål i ditt prosjekt? Eller vet du forskjellen på et epos og en brukerhistorie? Opp gjennom årene er jeg ofte blitt spurt om hva en funksjonell arkitekt (også kalt «funkis») gjør og hvorfor rollen er viktig i IT-prosjekter.