Fungerer hjemmekontor i lengden?
Marcus Sahlin Pettersen
18.03.2020
Ledelse
Prosjektledelse
Bygge selskap

Mandag 9. mars ble jeg og 13 av 15 medarbeidere i Alv, satt i karantene da vi kom hjem fra firmatur til Sölden i Østerrike.

Dette betyr at vi nå 10 dager i strekk har praktisert hjemmekontor.

I dette innlegget vil jeg reflektere litt over konsekvensene av hjemmekontor over tid. Jeg vil spesielt fokusere på rollen min som daglig leder, da jeg innser og håper også, at hjemmekontor kan fungere annerledes og bedre for andre typer roller, som for eksempel utviklere.

Supereffektiv de første timene

Bare for å si det med en gang, jeg liker veldig godt å ha muligheten til hjemmekontor.

Jeg liker fleksibiliteten med det, og jeg liker at jeg har en jobb som på de fleste områder kan gjennomføres fra hvor som helst i verden.

Likevel hater jeg hjemmekontor.

De få gangene jeg selv tar hjemmekontor, er jeg supereffektiv de første timene.

Da lurer jeg ofte på hvorfor jeg ikke gjør dette oftere. Man slipper reisetid, har alle fasiliteter man trenger hjemme og det er ingen der til å forstyrre deg fra å ha fullt fokus på det man har planlagt å gjøre. Ofte får man gjort ting man lenge har utsatt. Oppgaver som krever fordyping og ro.

Det tar imidlertid ikke mange timene før effektiviteten daler. Distraksjonene er aldri langt unna, og det er alt for lett å ta en detour hvis man går for å hente seg en ny kaffe eller noe annet.

I tillegg er det mye vanskeligere å oppnå context-bytte hjemme, sammenlignet med på kontoret.

Dagen og kvelden flyter over i hverandre, og forskjellen på møte og egenjobbing er mye mindre enn hvis man går fysisk i møter.

Terskelen for å diskutere ting man lurer på, eller til å snappe opp og henge seg på en diskusjon, er mye høyere og vanskeligere når det må gjøres over teams eller på slack, sammenlignet med kontorlandskapet eller rundt kaffemaskina.

 

Både hjemmekontor og gjemmekontor fungerer iblant

Hjemmekontor fungerer likevel en gang innimellom. Det kan til og med fungere med Gjemmekontor (fri, kamuflert som hjemmekontor, altså hjemmekontor med G) innimellom, særlig når man kan velge det selv og tar det når det passer for både deg og for jobben.

Nå er imidlertid Norge i en situasjon hvor de fleste av oss blir tvunget til hjemmekontor i minimum to uker, trolig lenger.

Smittevernsmessig er dette sikkert den riktige tilnærmingen, det lar jeg imidlertid eksperter innen helseområdet vurdere. Det har jeg ikke tenkt å mene noe om i dette innlegget.

Det jeg ønsker å dvele ved er hvor bra hjemmekontor EGENTLIG fungerer.

Ikke hvordan det fungerer en gang innimellom, når det passer å være hjemme fordi du skal få en elektriker på besøk midt på dagen, eller fordi det passer å dra opp på hytta på torsdag i stedet for fredag for å slippe fredagsrushet.

Jeg vil skrive om hvordan det fungerer med hjemmekontor over en lengre periode i strekk.

 

Erfaringer etter første 10 dager

Jeg har nå hatt hjemmekontor i 8 dager. Eller dette er min 10. dag, men helga teller kanskje egentlig ikke?

Det er vel imidlertid litt av utfordringen.

Hva er forskjellen på en torsdag og en lørdag nå?

Hele familien er jo hjemme hver dag, uansett. Ikke kan man møte noen andre, uansett. Ikke kan man dra på fjellet og hytta.

Erfaringen min fra de første dagene i karantene med hjemmekontor, var nedslående. Jeg synes effektiviteten var lav, samtidig som jeg aldri greide å legge fra meg jobben helt.

Det endte med at jeg jobbet fra jeg sto opp, til jeg la meg, men samtidig hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde utrettet mye mindre enn jeg hadde håpet og trodd jeg skulle gjøre.

Nå på sjette dagen føler jeg imidlertid at jeg har begynt å greie å strukturere opp dagene bedre. Vi har fått på plass bedre rutiner i selskapet, med standup på Teams både morgen og ettermiddag, og i går hadde vi fellesmøte på Teams, hele selskapet.

Aktiviteten på jobb-slacken vår har alltid vært høy, men nå er den preget av enda høyere aktivitet, og ikke minst enda høyere andel sosialt prat.

 

Fungerer det i lengden?

Samtidig føler jeg at det blir stadig vanskeligere å gjøre den egentlige jobben min. Som daglig leder for Alv, er det min oppgave å ta pulsen på de ansatte og sørge for at de trives.

Det er min jobb å ha følere ute for å avdekke ting som ikke fungerer som de burde, eller for å se muligheter som ikke blir tatt tak i. Denne jobben er det nesten umulig å gjøre fra hjemmekontor, og det blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som går.

Det er min jobb å sørge for at alle i Alv går i samme retning, har samme oppfatning om ting og at vi sammen bygger det selskapet vi ønsker å bygge. Hvordan gjør man det når hver enkelt sitter som sin egen isolerte øy hjemme hos seg selv?

Nå kan det kanskje fremstå som merkelig at jeg som konsulentleder snakker om mangel på tilgang til medarbeidere. Hverdagen til konsulentene i Alv er jo tross alt å være ute hos kunder. Det er imidlertid ikke så enkelt.

Vi har gode mekanismer til å ha kontakt med medarbeidere internt. Alle vet at det er folk på kontoret så å si hver ettermiddag og kveld, uka gjennom. Vi har sentrale kontorer som det er lett å komme seg til og vi har tett dialog med kundene våre for å oppsummere hvordan det går med Alvene.

Alle disse mekanismene er kraftig reduserte nå.

 

Alv handler om å være sammen

Jeg tror det er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å bygge et selskap på denne måten, i alle fall fra bunnen av. Det er fullt mulig å få folk til å yte og til å få folk til å fortsette tilnærmet på samme måte som de gjorde før karantenen slo inn, men jeg tror ikke det er mulig å utvikle selskapet og/eller folk videre.

Derfor er jeg utrolig glad for at vi allerede har hatt et år på oss til å sette kulturen i Alv. Vi har i det minste et grunnlag å fortsette på.

Akkurat slik situasjonen er nå, kan jeg leve med at jeg ikke på kort sikt vil greie å videreutvikle kulturen. Jeg kan i stedet fokusere på mange av de tingene vi vanligvis ikke rekker i oppbyggingen av Alv, som å konkretisere internprosesser, rigge oss for videre vekst og effektivisere.

Jeg kan gjennomføre de formelle medarbeidersamtalene (via Teams), som det har vært vanskelig å finne tid til i en overhektisk hverdag. Jeg kan endelig få laget den nye PPT-malen, planlagt videoserien litt lenger enn kun for de neste to episodene, trålet nettet for nye dynamiske innkjøpsordninger, og svare opp disse, i tillegg til en rekke andre oppgaver.

Det er veldig bra og veldig nyttig!

Jeg håper imidlertid inderlig at det ikke varer lenge, fordi kjernen i Alv er å legge til rette for både faglig og sosial utvikling, og da trenger vi og møtes ansikt til ansikt. Det er dette som skal være en av de store styrkene til Alv, og selv om vi er kommet langt, har vi fremdeles veldig mye igjen å bygge.  

Vi ønsker å skape et miljø hvor vi utvikler oss selv og hverandre raskere enn det man vil greie i andre miljøer. Det er derfor vi har planlagt å bruke mye på nye, sentrale kontorer hvor medarbeiderne ønsker å bruke tid.

Det er derfor vi har høyere faglige og sosiale budsjetter enn de fleste vi sammenligner oss med. Det er derfor vi valgte å dra på Blåturen som satte oss i denne karantenen i utgangspunktet.

Heldigvis er Alv et robust selskap, hvor vi har solid drift, godt med driftsresserver og solide, langvarige prosjekter. Vi er derfor godt rustet til å komme oss gjennom denne situasjonen selskapsmessig.

Jeg gleder meg imidlertid veldig til at vi på nytt kan møtes ansikt til ansikt.

Om det er noe denne perioden har gjort det tydelig for meg, så er det at sosialisering og fysiske møter fungerer.

Det ER slik vi utvikles raskest.

Det ER slik vi bygger kulturen best.

Det ER slik Alv også i fremtiden vil være det selskapet som utvikler konsulentene sine raskere enn gjennomsnittet og samtidig bygger et samhold og et miljø som alle ønsker å være i.

Jeg gleder meg til karantenen er slutt.

Forhåpentligvis er det da heller ikke lenge til det er mulig å møtes ansikt til ansikt igjen.

 

Del denne artikkelen:
Marcus Sahlin Pettersen
Daglig leder og Prosjektleder